Kognitiv og metakognitiv terapi

Kognitiv og metakognitiv terapi

Effektiv behandling for angst og depresjon

Kognitiv terapi, metakognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi – dysfunksjonelle tankemønstre opprettholder angst, tvangstanker og depresjon. Forskjellige kognitive (Jeffrey Young) og metakognitive (Adrian Wells) metoder lærer oss hvordan vi skal tenke og respondere annerledes for å få bedre liv. Metodene har innvirkning på selve hjernens funksjon og struktur.


Men hva er forskjellen på kognitiv og metakognitiv terapi?


For mange med angstlidelser er det ikke bare viktig å lære seg til å tenke annerledes, man må eksponere seg for det man er redd for (eksponering og respons prevensjon). Angstlidelsens natur er ofte unnvikelse. Angst for angsten fører til at man unnviker det man er redd for. Eksponeringshierarkier planlegges i psykologtimene, og klienten jobber med å eksponere seg, samt jobber med å endre tankemønstre, mellom timene.


Kognitiv terapi fokuserer på innholdet i tanken, og på å endre de negative tankemønstrene til mer nøytrale eller positive tanker. Kognitiv restrukturering, «reframing», alternative hypoteser. Negative tanker fører til lav selvfølelse og selvbilde. Ved å tenke mer nøytralt eller positivt, får vi bedre selvfølelse og selvbilde.


Metakognitiv terapi fokuserer på å slippe tanken. Hvis tanken ikke hjelper, ikke er nyttig, hvorfor fortsette å gruble. Teknikker som tankeutsettelse og «ut av fokus» benyttes. En tanke er ikke fakta, og vi kan faktisk øve oss på ikke å respondere på en negativ tanke. Vi kontrollerer ikke om vi får en tanke, men vi kan lære oss til å håndtere tanker. Tanker er som skyer, de kommer en etter en. Og hvis vi lar tankene seile forbi, slipper vi å bruke så mye tid og energi på å gruble. Problemet er at vi tenker på temaer vi ikke får løst, det er feilkoblinger: "Det er noe galt med meg" eller "det er en trussel jeg må bekymre meg om". Hvor lenge skal du tenke på om det er noe galt med deg, eller hvor lenge skal du bekymre deg over... Har du grublet/bekymret deg lenge nok nå? Virker det? Hvis problemet ikke kan løses ved at du bekymrer deg/grubler, hvorfor fortsette?

Hvem passer dette for?

Kognitiv og metakognitiv terapi er spesielt effektiv for personer med angstlidelser (generalisert angst, helseangst, sosial angst, panikkangst, fobier), depresjon, tvangslidelser (OCD), og bekymringsfull tenkning. Metodene er også nyttige for personer som sliter med negative tankemønstre og lav selvfølelse.

Hva kan du forvente?

I behandlingen vil du lære teknikker for å identifisere og endre negative tankemønstre. Du vil også få øvelser, artikler og lydfiler som del av behandlingsforløpet. For angstlidelser inkluderer behandlingen også eksponering og respons prevensjon, hvor du gradvis eksponerer deg for det du er redd for.

Typisk behandlingslengde

Behandlingslengde varierer avhengig av problemets kompleksitet. For milde til moderate problemer kan 8-12 timer være tilstrekkelig, mens mer komplekse problemer kan kreve lengre behandling.

Metoder og teknikker

  • Kognitiv restrukturering
  • Reframing og alternative hypoteser
  • Tankeutsettelse
  • Ut av fokus-teknikker
  • Eksponering og respons prevensjon
  • Eksponeringshierarkier

Les mer om disse behandlingsområdene

Ofte stilte spørsmål om Kognitiv og metakognitiv terapi

Kognitiv og metakognitiv terapi kan være nyttig som del av en større behandlingsplan, men for traumer anbefales ofte EMDR som primær behandlingsmetode.